Nyheter
 

Norske Tennisveteraner
Nedre Høn terrasse 3
1384  Asker
Sekretær: Elin Nilssen
E-post: elin@norsketennisveteraner.no
 

NTF TOURNAMENT SOFTWARE

 

MEDLEMSREGISTER



 

TERMINLISTEN

1.-5. juli
LST SommerCup, Stavern
7.-10. aug
Prinsdal, singleturnering
13.-20. aug NM ute, Asker
4.-6. sep
Trøndersk Veterantreff
12.-26. sep Mallorca 2020
13.-19. sep
VM for lag Young Seniors
19.-26. sep
VM for Young Seniors, Individuelt
21.-26. sep
EM for klubblag 60-75+
11.-17. okt
VM for lag SuperSeniors
17.-18. okt
Doubleturnering, Drøbak
17.-24. okt
VM SuperSeniors, Individuelt
23.-25. okt
LST HøstCup, Stavern
6.-8. nov Hemingdoublen
12.-17. nov NM inne OTA
16.-21. nov
EM for klubblag 35 – 55+
4.-6. des
Doubleturnering VBTK
 




Nyheter
Hilsen fra Lars Jahnsen

Kjære Tennisvenner, alle savner vi hverandre i disse dager. I den større sammenheng er tennis uten særlig viktighet, men i det mindre av stor betydning for mange.  Det må være tillatt og er dypt sunt.




05.04.2020
 

Lars Jahnsen

BSTK                                                                                       April 2020

Kjære Tennisvenner, alle savner vi hverandre i disse dager. I den større sammenheng er tennis uten særlig viktighet, men i det mindre av stor betydning for mange.  Det må være tillat og er dypt sunt.

Mange håper vi snart er tilbake på banen selv om mange av oss er i kraft av vår alder, er definert som risikogruppe. Det vil kreve vaktsomhet og avstand i lang tid fremover. Derfor dette lille innlegget om vaktsomhet og avstand skrevet på bakgrunn av eget fag og erfaringer fra terapirommet og ikke minst mental trening av mange toppidrettsutøvere. Så sees vi om ikke altfor lang tid med  vaktsomhet og avstand på og utenfor banen!

Vaktsomhet

Helt sentralt i vår oppmerksomhet og evne til nærvær, står balansen mellom det vaktsomme og det trygge i bevisstheten. Livet er både farlig og trygt, og mennesker utvikler mye av sin personlighet på bakgrunn av erfaringer i spenningsfeltet mellom det trygge og det farlige. I vårt samfunn har det trygge vært det alminnelige, vaktsomhet er mer forbundet med fare og et ubehag vi helst vil unngå.

De fleste ønsker et åpent og tillitsfullt samfunn med lav grad av vaktsomhet mennesker imellom. Det er også en generell motstand mot for mye kontroll eller inngripen i folks hverdag. Vi vil ha det fritt og trygt.

Pandemien er av myndigheter betegnet som angrep mot liv og helse hvor alle er et mulig mål. Fienden er usynlig og kan knapt nok merkes før det er for sent. Og ingen vet med sikkerhet om angrepet er dødelig eller ikke. Dette krever vaktsomhet i befolkningen. Inntil videre er det ikke trygt å ferdes ute blant andre mennesker, for alle forbundet med fare. Vi alle kjenner og er glade i en eller flere i risikogruppen, og vi kan heller ikke selv være helt trygge uansett alder og fysisk form.

Forutsetningen for å mestre det utrygge, er evnen til vaktsomhet. Situasjonen og den sannsynlig lange varighet, krever at det blir legitimt å være på vakt i det offentlige rom. Vi må utvikle et samfunn hvor vaktsomhet belønnes.

 

Vaktsomhet kan ta to retninger. En uheldig retning mot angst, sinne og tilbaketrekking. Dette er det som skjer i sammenheng med posttraumatiske stresslidelser som nettopp har den overraskende livstrussel som utgangspunkt.

Men mennesket har også en medfødt evne til vaktsomhet preget av klar oppmerksomhet og presist nærvær.

Det er denne form for vaktsomhet som har bidratt til at personen tross alt overlevde. Problemet er at det våkne i bevisstheten, som var der bare i et kort øyeblikk, helt uten ord eller følelse, i ettertid er dekket til av angst og bekymringer. Selve evnen til overlevelse er glemt.

Det er denne dype overlevelsesressurs i menneskets bevissthet som vi i mental trening sikter mot å få frem, og på den måten gjøre et skifte retningen av vaktsomheten mulig. Poenget er ikke å la være å være vaktsom. Poenget er å være våken i det vaktsomme, og det bør man helst være hele tiden når man nå oppholder seg i det offentlige rom i disse dager.

I sunn vaktsomhet er bevisstheten preget av oppmerksomhet og tilstedeværelse. Den sunne vaktsomhet springer ut fra kroppens bevissthet. Den er et medfødt kroppslig forankret fenomen, noe de fleste har hatt kontakt med når de skvetter.

Basisferdigheten for alle som vil leve godt med sin vaktsomhet, er evnen til å merke egen kropp. Det høres enkelt ut, men er for de færreste en vane. Etter mange års profesjonelt arbeid med mental trening for toppidrettsutøvere, har jeg erfart hvor krevende det er bare å forstå hva det betyr å merke seg selv. At det ikke betyr å kjenne på vondt eller slitenhet, men varmen og tyngden i kroppen. Men det har også vist seg mulig for mange, og det har åpenbart stimulert til mer våkenhet i det vaktsomme, og for idrettsutøvere bedre prestasjoner. I samfunnet må det bli mer alminneliggjort å være vaktsom, ikke i retning av angst og utrygghet, men som våkent nærvær. Og til det trengs det trening i å merke seg selv.

Det personlige rom

Vår vaktsomhet utfordres i sammenheng med påbudet om minst 2 meter avstand mellom mennesker i det offentlige rom. Ideelt sett som våken vaktsomhet og ikke engstelse og frustrasjon i et uklart møte med andre.

Dersom vi skal lykkes i å holde spredningen av smitten nede, må vi ikke bare endre vårt forhold til vaktsomhet, men også våre vaner knyttet til avstand.

Avstand handler dels om fysisk avstand, men like viktig for den enkelte er den psykologiske avstand. Avstanden som er bestemt til to meter er å forstå som en regel forankret i solid kunnskap om spredning. De alminnelige kontaktvaner i Norge er en halv meter eller mindre. I andre land enda tettere. Det innebærer at avvik på cirka halvannen meter fra vår tilvendte avstand i kontakt. Det kan bli for mye for de fleste. Men vi har faktisk ikke noe valg.

Enkelte mennesker tror de avviser når de holder lang avstand til andre. De vil i et møte som regel ta et skritt mot den andre, og sjeldent eller aldri retningen bort i fra. Andre kan oppleve seg avvist når de møter en de kjenner, som holder på en større avstand enn den vante. Hvis man tviler på dette, kan man bare ta en tur på nærmeste kjøpesenter å se. Det er få som greier å holde avstanden, den bryter for mye med tillært vane, og mange synes det er flaut å bryte en for de fleste inngrodd og respektert vane.

Nå står vi en sammenheng hvor det å holde fysisk avstand kanskje er det viktigste virkemiddel mot en langvarig nedstenging av samfunnet. Ingen kan i lengden skremmes til å holde avstand. Til det stikker vanen knyttet til avstand for dypt i hver av oss. Det vil bare kunne skje gjennom våken vaktsomhet hos den enkelte.

Dessuten er vi også opplært til å trekke det personlige rom tettere på oss når vi er sammen med mange, slik vi gjør det på en overfylt trikk. Det er hensiktsmessig rent psykologisk, men uten effekt mot et virus. Tvert om. Våken vaktsomhet må gjelde over alt. På og utenfor banen. Vi sees !

Lars

larsejahnsen@gmail.com




 

© 2020 Norske Tennisveteraner    Nedre Høn terrasse 3, 1384  Asker    Sekretær: Elin Nilssen    E-post: elin@norsketennisveteraner.no

Personvernerklæring